Hvordan…

…fortsetter man bloggetilværelsen etter de tragiske hendelsene som skjedde fredag 22.07.2011? En dato enhver nordmann kommer til å huske i lang tid framover.

Hva skal man skrive? Jeg føler meg tom og da de spilte Michael Jacksons «Earth Song» på radioen begynte tårene å piple. Den sangen beskrev stemningen og følelsene som raste rundt i meg der og da. Trist, tom, frustrert. Jeg vurderte å ikke nevne noe om tragedien på bloggen. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi blogging for min del skal dreier seg om noe positivt. Blogging for meg er en form for eskapisme, en måte å flykte fra den til tider triste og urettferdige virkeligheten.Bloggere har tidligere bevist for meg at de har kunnet få meg til å smile når jeg har hatt det tøft. Men selv her i Blogglandia skjer det triste hendelser så vel som koselige. Det er en del av livet, jeg vet det, det er bare så vanskelig å forstå noen ganger.

Jeg har tenkt mye i løpet av de siste to døgnene på det tragiske som har skjedd. Jeg har sørget på min måte, tent lys for ofrene, endret facebookstatus og profilbilde. Jeg prøver å holde humøret oppe uten å ha dårlig samvittighet for det, men det er ikke lett å smile med god samvittighet mens så mange andre er i sorg.

Positive tanker og energi sendes ut til alle der ute som har det tøft akkurat nå.

Tusentalls av trøstende klemmer fra Caza

 

Advertisements

2 thoughts on “Hvordan…

  1. Veldig enig med tankene du gjør deg. Jeg har også «hjerneløs skvaldreblogg» – no offence- , og de siste dagene har jeg tidvis kjent en panikk for at jeg ikke har vist sorg NOK. Har jeg likt alle de «riktige» gruppene på Facebook, MÅ man legge på flagg for å være politisk korrekt nok, jeg som snaut nok er venn med folk som jeg mistenker er uforsiktige i virus-veien? Akter meg ikke i fakkeltog, ikke fordi jeg er uenig, men fordi jeg ikke orker all røyken og osen. Men jeg sørger, tenker, raser, spekulerer, leser, prøver å argumentere der det trengs, på min måte.
    Så tenker jeg at om noen uker eller måneder eller år kan et blødende hjerte få et øyeblikks pause i sorgen – eller friske opp at godt minne, med å lese om en god te hos deg, eller med å lese om barbiedokkeklær eller famlende forest gardening-forsøk hos meg. For pauser i sorgen er lov -og de trengs. Unger er flinkere sånn, plutselig gråter de, for så å leke. Jeg tror det er sunt!

    • Godt å lese. Jeg har gjort mitt beste for å ha en alright hælj, men hver gang tv-en eller radioen har blitt slått på kommer påminnelsene om tragedien susende i full fart. Det kan bli litt mye noen ganger, men jeg skjønner det jo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s